Tomaten tilhører den samme familie som poteter, auberginer og paprika og stammer fra Syd-Amerika. Tomaten kom til Norge på 1800-tallet, men den ble betraktet som giftig og ble dyrket som prydplante helt til begynnelsen av 1900-tallet. Det er mange typer av tomater, både røde, orange og gule tomater.
Norske tomatvarianter
 |
Bifftomat
kalles i USA for beafsteak tomat. Bifftomater stekes godt krydrete, tykke skiver av disse store tomatene og serveres på samme måte som en biff. En bifftomat har minst 6 indre "rom". "Veggene" er tykke og det finnes lite saft. Det er maks. 6 tomater pr. klase. En meget smakfull tomat som egner seg godt til steking. |
 |
Cherrytomat
blir også kalt delikatessetomat eller kirsebærtomat. Den dyrkes i en meget næringsrik jord og høstes alltid moden. Dermed får den en veldig sterk tomatsmak. Cherrytomaten vokser i klaser på ca. 30 tomater. Den er godt egnet som snacks. Cherrytomater, både gule og rød, frest raskt i varm panne, serveres til for eksempel lammestek, er verd å prøve ! |
 |
Plommetomat
har som navnet tilsier form som en plomme. Den har tykke vegger som gir mye smakfullt kjøtt. Det er denne tomaten som brukes mest til hermetisering, pureer og ketchup. Finnes også som klasetomat. |
 |
Soltørkede tomater
har gjort sitt inntog her i landet. I det italienske kjøkken er den uunnværlig. Røde eller gule tomater blir tørket med skinnet på under kontrollerte forhold, gjerne med grovt havsalt. De oppbevares tørt eller i olivenolje. Soltørkede tomater har en sterk smak og er ypperlig som smakstilsetning i supper, sauser, pesto, gryter og som garnityr i salater. Hvis de er veldig harde kan de med fordel bløtes i litt lunkent vann før bruk. |
 |
Coctailtomat
skiller ser fra cherrytomat ved at det er en litt større variant. Den omsettes gjerne i hele klaser. Sorten som dyrkes i Norge heter Aranka, men den kalles ofte aromatomat grunnet den deilige tomatsmaken. Nydelig til garnityr og i salater. Finnes også som klasetomat. |
Pæretomat
Små som cherrytomater, men er pære- eller dråpeformet. Finnes i flere farger. Pæretomat har en god og kraftig tomatsmak og brukes i salater, som snacks eller som garnityr.
Gule tomater
er også blitt et vanlig syn hos oss. Flere at de ovennevnte sortene finnes også i gule varianter. Smaken er ofte mildere enn på røde tomater. Finnes også som klasetomat.
Tamarillo
Tamarillo eller tretomat som den også kalles, kommer litt på sidelinjen i denne sammenheng. Den er faktisk i slekt med tomaten. Den vokser på store trær, som navnet tilsier, og henger i klaser på tre. Den ligner på en tomat av utseende, men smaken er annerledes. Den kan brukes som tomat til kalde og varme retter. Den er velegnet til fruktsalater hvor den gir en fantastisk fin blårød farge og
pikant smak. Egnet til sylting som pickles eller syltetøy. Skallet må fjernes før bruk.
Tomatillo
Tomatillo er en gammel kulturvekst fra Mellom-Amerika. Den er ca. 3-4 cm i diameter, ser ut som en liten grønn tomat som ligger i et hylster av tørre blader. Navnet er spansk, og betyr "liten tomat". Tomatillo høstes alltid grønne og umodne, bladhylsteret rundt frukten er blekgrønt og smaken er syrlig og aromatisk. Brukes ikke naturell. Mest brukt i krydrete sauser og er mye brukt i det meksikanske kjøkken.
Helse i hver tomat
Tomaten regnes som den beste kilden til en av naturens mest effektive antioksidanter, lykopene. Nå viser det seg at menn som spiser mye tomat kan få betydelig lavere risiko for å utvikle prostatakreft. Det melder det amerikanske kreftinstituttet.
Populær frukt
På få år har utvalget tomater økt enormt her til lands. I de største byene kan forbrukerne velge mellom 10-15 typer, uansett årstid. Og salget av tomater stiger stadig. I fjor kjøpte vi 23 600 tonn tomater, mot 18 700 tonn i 1992, og i den norske sesongen spiser vi nesten 10 000 tonn ferske, norske tomater.
I Norge har Rogaland har blitt selve tomatfylket, med 85 prosent av all norsk produksjon.
Også ved hermetisering beholder antioksidanten lykopene sine gode egenskaper. Forskerne mener at lykopene, i tillegg til å redusere faren for prostatakreft, også virker positivt mot høyt blodtrykk og diabetes.
Fem om dagen
Antioksidanter forhindrer skade på celler som oppstår fordi vi lever i en oksygenholdig atmosfære. Oksygen er i utgangspunktet skadelig, selv om vi ikke kan leve uten. Kroppens celler lager antioksidanter selv, men i tillegg trenger vi å få tilført flere gjennom kostholdet. En av de mest kjente er vitamin E.
Forskning har påvist klare sammenhenger mellom høyt inntak av antioksidanter og redusert risiko for kreft, og hjerte- og karsykdom. Det hjelper lite å isolere én og én antioksidant og spise dem som tabletter, kroppen trenger den miksen som er i kostholdet. Følger man norske helsemyndigheters råd om fem enheter frukt og grønnsaker om dagen, får man i seg riktig mengde av disse stoffene.
Kilde: frukt.no, forskning.no, redigert av Hilde Andersen
Biilde: bama.no, iStockPhoto
