Hovedsiden
Om stash
Kontakt oss

 
mat og drikke / franske vinområder

Franske vinområder

Det mest omfattende system for kvalitetskontroll av vin, inndelt i to grupper - kvalitetsvin (AOC og VDQS) og bordvin (vin de pays, vin de table). Srtikkelen tar for seg de enkelte distriktene, med utgangspunkt i røde druer.

Médoc og Haut-Médoc
Kommuner i Médoc: Margaux, Moulis, Listrac, St. Julien, Pauillac, St. Estéphe. Vest for Girondebukten og elven Garonne, her finner vi Médoc. I dag produserer Médoc en god del av verdens mest berømte viner. Det er grusen som gjør Médoc vinene store. Mellom landsbyene Macau i sør nær Bordeaux og St. Seurin-de-Cadourne i nord ligger det store grusbanker som gir varme modningsforhold og perfekt drenering for Cabernet Sauvignon druen, det er den som dominerer på vinmarkene. Hele dette området blir kalt Haut-Médoc - eller øvre Médoc,og alle de beste Médoc viner kommer herfra.

Lengre nord blir landskapet flatere og fuktigere. Men det finnes ikke grus holdig jord, bare våt leire. Detter er Bas-Médoc eller nedre Médoc. Vinene blir fruktigere og enkle. Hoveddruer i Médoc er Cabernet Sauvignon, men Merlot , Cabernet Franc, Malbec og Petit Verdot benyttes også.


Margaux
Margaux er det sydlige Médoc. det mest utstrakte av de seks AOC`ene i Haut-Médoc. Vinmarkene ligger rundt landsbyene Margaux, men omfatter også Soussans mot nord og Arsac mot sør. Nøkkelen til Margaux stilen ligger i de bleke grusbankene som baner seg frem gjennom vinmarkene.

Til sammen er det fem landsbyer i appellation Margaux. Totalt dekker de 11650 dekar og omfatter alt i alt 21 klassifiserte eiendommer, men de beste Margaux-vinmarker begynner rundt landsbyene Issan og fortsetter videre til selve den lille byen Margaux.
Jordlaget i Margaux er det tynneste i hele Médoc og inne holder mest grov grus. Vinene fra Margaux er sjelden massive - selv om de kan være dype og kjøttfulle, utvikler de likevel en uforglemmelig duft av fioler og solbær som er tørre og likevel virker de søte som syltetøy.

I Margaux kan vi si at vi finner to vinstiler:
En elegant stil hvor vinen får stor og tiltalende bouquet. Rund, fin karakter som gir en behagelig tørnet i ettersmak. De fremste eksemplene for denne stilen er Château Margaux, Château Palmer og Château Rauzan Segla. Den andre stilen er de som er mer maskuline og kraftige. Vinene får ikke den samme delikate bouquet som har gjort Marguax så kjent. Vinene kan være meget bra, eks. på denne stilen er Château Marquis de Terme og Château Giscours. I Norge kjenner vi godt til viner fra Margaux gjennom den kjente og prisgunstige Chateau Labegorce som er Norges mest solgte Margaux vin gjennom tidene. Denne finnes både i vanlig flaske og i magnum på Vinmonopolet.


Moulis og Listrac
Like vest for Arcins er det imidlertid to små appellations som har grus og kan produsere ypperlig vin. Moulis og Listrac - Médoc. Dette er et av de seks særlige AOC`ene i Haut Médoc - området, men har ingen klassifiserte eiendommer. Alle de beste Haut - Médoc vinmarkene ligger på grusjord, på åsrygger og platåer innenfor synsvidde av Girondas utløp. Moulis er det beste av dem, med en fin grusrygg tvers igjennom.

Listrac-Médoc har også grusen men ligger en avgjørende kilometer eller så lenger borte. Moulis-vinene generelt kjennetegnes av en tiltalende bråmodenhet, en fruktighet med myk kjerne og en avrundet struktur, er Listrac-vinene alltid strengere.


St. Julien
Saint Julien er neste velkjente kommune når vi beveger oss nordover. Har 11 klassifiserte eiendommer, deriblant tre premie cru-eiendommer. En appellation som har en imponerende rekke slott som produserer vin av svært høy kvalitet. Vinene får generelt mere fylde og kraft en viner vi finner i Margaux-vinene. Vinene har først og fremst en balanse mellom fruktighet og tannin, velduft og syre. De beste produsentene er: Ducru Beaucaillou, Léoville-las-Cases, Château Talbot og Château Léoville Barton. De mest kjente (og mest "pris " tilgjengelige) er nok Chateau Talbot og Cahteau Beychevelle.


Pauillac
Pauillac er kanskje det mest kjente distriktet i Médoc, siden tre av fem rangerte slott fra 1855 ligger her. Viner fra dette distriktet har stort sett en stor andel av Cabernet Sauvignon og vinstilen er kraftigere en både Margaux og ST. Julien. Dette distriktet er kjent for viner med et markant solbærpreg som unge, og vinene utvikler aromaer av tobakk og ceder ved lagring.

Den mest elegante vinen er uten tvil Château Lafite, som i gode utgaver er noe av det ypperste Bordeaux kan produsere. Naboslottet Château Mouton Rothchild er den rake motsetning i stil: svært kraftig og fyldige viner, nesten utelukket laget på Cabernet Sauvignon. Château Latour er det tredje 1. Cru slottet. Dette er også kjent for sine kraftige viner, men har likevel viner med en større aromatisk kompleksitet enn Mouton Rothchild. En annen topp produsent ( som vi anbefaler sterkt) er 2 Cru slottet Chateau Pichon Longueville Comtesse de Lalande.


Saint Estèphe

Saint Estèphe er den nordligste av de kjente kommunene. Her i St. Estèphe, og til tross for den høye kvaliteten på disse første St Estèphe- vinmarkene som Château Cos d`Estournel og Lafon-Rochet, som ligger vendt mot Pauillac på den andre siden av Jalle de Breuil-bekken, begynner nå grusen å forsvinne og leiren dominerer. Vinene får mindre eleganse og drueblandingen inneholder mer Merlot en vi finner i de andre distriktene i Médoc.

De har høyt garvesyre innhold og en tydelig jordlig kant i strukturen. Men hvis de får litt tid, kommer den ettertraktede smaken av solbær og sedertre frem. Og til tross for appellation St. Estèphe, som er bare så vidt mindre enn Margaux, ble bare fem eiendommer klassifisert i 1855.


Graves
Graves deles inn i to områder. De områder som ligger nærmest byen Bordeaux heter Pessac-Léognan og områdene lengre syd kalles bare Graves. Før het hele området Graves men alle de beste slottene lå i nord og de ønsket en egen appelliation. Navnet Graves betyr grus, og vinmarkene som utgjør den nye Pessac-Léognan-appellationen, er kjent for sin grusholdige jord.

Helt til svært nylig var det aller meste av vinproduksjonen hvit. Men det meste var imidlertid svært dårlig, så det er absolutt ikke overraskende at nesten to tredjedel av vinene nå er røde. Mens verden tørstet etter god hvitvin, og ander hadde det travelt med å erstatte hvite vindruer med røde, var det andre som revolusjonerte metoden for hvordan hvitvinen ble laget. Og på den måten skapte et av Frankrikes mest spennende hvitvins områder.

De viktigste druene er Semillon og Sauvignon blanc og litt Muscat for å tilsette en anelse eksotisk krydder om nødvendig. Cabernet Sauvignon og Merlot for de rødviner. Château Haut-Brion er den eneste premie cur ( 1855) som ligger utenfor Médoc.


Sauternes og Barsac
områder som er kjent for å lage noen av verdens beste søte viner. Området ligger som to lommer lengst syd i Graves. Her finner vi et ideelt mikroklima for å få utviklet edelråte eller Botrytis på druen Semillon. Druen angripes og tørker inn og du får en konsentrasjon av aromastoffer i og med at vinene ved siden av å få tørket ut druene setter også edelråten en spesiell preg på vinen. Det brukes også Sauvignon blanc til blanding, og noen ganger muskatell.

Produksjonen av fin, søt hvitvin er en slitsom, risikofylt og ekstremt langvarig prosess som krever nerver av stål, en fyldig bankkonto og den nøyaktige blanding av druesoter, vinmarker og temmelig særegne lokale klimaforhold.

Sauternes og Barsac produserer de mest spennende søte viner fordi vinmarkene regelmessig blir angrepet av edelråte, en form for sopp som slår seg ned på drueskallet og får sin næring fra vannet på innsiden. Det reduserer safte mengden dramatisk, men det som blir igjen er ekstra konsentrert når det gjelder sukker og smak.

Øst for Gironnebukten og elven Dordogne her finner vi St. Émilion, Pomerol og Blaye, og her finner vi flere forskjellige jordsmontyper. I motsetning til området vest for Gironne finner vi her et kjølig jordsmonn, noe som gjør at vi får en senere modning her enn i Médoc og Graves. Vi finner enkelt lommer med grus og sand, som gir enkelte eiendommer med varme jordtyper.


Saint Émilion
St. Émilion består av to vesentlige forskjellige underområder. Det ene kalles Graves og ligger opp mot Pomerol og består av dypere jordtyper i blandet sand og leire. Det andre og største området rundt selve byen Saint Émilion, kalles Côtes og har svært kalkholdig jordsmonn. Merlot druen dominerer vinmarkene i St. Émilion, sammen med større og mindre mengde Cabernet Franc og Cabernet Sauvignon.

Viner fra Côtes området er stramme og harde som unge og trenger lengre tid på seg for å vise sitt beste. Graves delen gir generelt bløtere viner. Mye av St. Émilion vin blir fremdeles lagret i kalksteinshuler som ble hogd ut på romertiden.


Pomerol
I dette svært lille området, finner vi en overraskende mangfoldighet av jordtyper som bidrar til den fascinerende rekker av aromaer vinen har å tilby. Når det gjelder druer er det den saftige Merlot kongen her i Pomerol. Det blir også brukt litt Cabernt Franc. I hjerte av Pomerol ligger Château Petrus med sin tykke leirejord blandet med litt sand. I Pomerol er vinen bløte, runde og svært velsmakende, som det er lett å fall for.


Blaye og Bourg
Dette er distrikter som ikke nyter samme berømmelse som de tidligere nevnte, men de er viktige som kilder til rimelige, middels fyldige viner som modner ganske hurtig og dermed kan drikkes unge. Premieres Côtes de Blaye og Côtes de Blaye er et hyggelig sted med opplandet vendt mot Gironde. Av rundt 600 000 dekar jordbruks land er det bare 42 000 dekar plantet med vinstokker, av dem er det 35 000 dekar røde og det er merlot- druen som dominerer.

Côtes de Bourg ligger like ovenfor Blaye, og er et mindre område på høyre bredde av Dordogne der den flyter sammen med Gironde.

Området mellom elvene Garonne og Dordogne. Her finner vi Entre-Deux-Mers, som er flatt og preget av leireholdig jord. Navnet betyr " mellom to hav "og henspeiler seg på de to elvene - Dordogne og Garonne. Entre-Deux-Mers er den store kilden der man henter det meste av den enkle røde og hvite Bordeaux-vine. Det meste blir solgt som Bordeaux eller Bordeaux Superieur, og de viktigste produsenter er kooperative vinkjellere som er spredt over hele regionen. Her finner vi mest hvitvins produksjon. Druer som benyttes er Sauvignon Blanc og Sémillon, men Muscadelle er også en del brukt som et blandingskomponent.

Kilde: Vinhuset Franske viner

 

Copyright © 2009, /www.stash.no. Alt innhold, herunder tekst og bilder, kan ikke gjengis uten henvisning til kilde/artikkel og skal godkjennes før bruk. Unauthorized use and/or duplication of this material without express and written permission from this webs owner is strictly prohibited.
Editor: Hilde Andersen, inspirasjon (@) stash.no.