Hovedsiden
Om stash
Kontakt oss

 
mat og drikke / hvite druesorter

Hvite druesorter

Forfatteren Oz Clarke har gitt en beskrivelse av de ulike grønne/ hvite vinsortene som er mest kjent og etterspurt. Druene vokser på flere kontinenter, hvorav noen trives bedre ett sted enn andre, og som kan gi deg et utgangspunkt i forhold til valg av vindrue når du skal kjøpe vin.


Chardonnay
Verdens mest populære hvitvinsdrue, mye takket være sine sjenerøse, appetittvekkende, smørpregede og sitronaktige smaker. Chardonnay egner seg godt for eikelagring, og stilretningene spinner fra den magre, grønne og reserverte uten eik, til den kraftige eikepregede, som er ensbetydende med smørkarakter og smak av tropiske frukter og smørmalt.

Voksestedene til Chardonnay finnes over alt. Utgangspunktet er Burgund i Frankrike, hvor den skaper stilige, saftige viner med nøtteaktig rikhet. Vinene er samtidig knastørre og funklende klare. I nordlige Burgund er vinene annerledes, med sin skarpe, mineralske syrlighet, som enten er balansert opp mot eik eller ikke.

Stilretningen i Den nye verden har sin opprinnelse i California eller Australia. Den er ananaspreget, med en overdådig eikestil. Mesteparten av Chardonnay vinene er klare for konsum når de kjøpes, men toppvinene fra Frankrike, Australia og California vil forbedres i kvalitet over en 3- 4 års periode.


chenin blanc
En slående kontrast mellom rik honning, guava og kvede, en stålhard mineralpreget smak og en piskesnertlignende syrlighet. Fra Chenin finnes så tørre viner at munnen blir nummen, halvtørre typer og surrsøte herligheter skapt gjennom edel forråtnelse.

Chenin står for det meste av de hvite viner som kommer fra Sentral - Frankrike og Loire-dalen, med steder som Vouvray, Savennieres, Saumur mfl. Det kan være et problem å få den til å modne. Den beste Chenin - vinen fra Loire kommer fra Bpnnezeaux, Quarts de Cahume og Coteaux de Layon. Disse vinene trenger flere års lagring for å oppnå full rikhet. Chenin er den mest utbredte drueplanten i Sør-Amerika. Den benyttes mest til fremstilling av enkle viner.


gewürztraminer
Du vil finne velduft som av litchi og rosenblader etterfulgt av en luksuriøs, oljeaktig konsistens i disse vinene. De kan være tørre eller søte. Du har å gjøre med verdens mest aromatiske viner. Gewürs oversettes med krydder, selv om det er vanskelig å tenke på en spesiell kryddertype som direkte ligner på Gewürstraminer. Passer til krydret asiatisk mat, men er også herlig å nippe til uten mat.

Alsace er det rette stedet for Gewürstraminer. Til og med de enkleste vinene har et innslag av krydder, mens det i de store årgangene finnes superintense viner på alle søthetsnivå. I andre land mestrer de ikke fullt ut denne druen. Også kjent som Traminer.


muscat (muskatell)
Den eneste druen som kan bli til herlig vin med samme lukt som selve druen, kan benyttes i mange ulike stilretninger. Rike, søte og alkohol forsterkede , blomsteraktige og tørre eller overdådig skummende muskatellviner har alltid en saftig druearoma til felles. Intens søte muskateller har ofte en mild duft av appelsinskall i tillegg.

Den mørkeste og søteste er Rutherglen fra Victoria i Australia har en fet stil som tilhengere av en rosinpreget , parfymert sterkvinsmuskatell etterspør. Gyllen, søt muskatell også alkoholforsterket, kommer fra Sør - Frankrike, har lette appelsin- og druearomater med et snev av rosenblad. Tørr muskatell, hvor Alsace utvilsomt er det rette stedet, men både i Australia og Portugal finnes forskjellige eksempler. Og for dem som liker litt bobler i vinen, har vi Italias delikate, druepregede Asti - skummende, søt og musserende.


pinot gris
Intensitet betegner best Pinot Gris. Enten du liker hvitvinen knusktørr og nøytral, rik og krydderpreget, eller midt i mellom, finnes den rette Pinot Gris for deg et eller annet sted. Et snev av honning er egenskapen som knytter de forskjellige utgavene sammen. Rike, røykpregede og honning-lignende tørre hvite viner fra Alsace i Frankrike viser Pinot Gris på sitt kreftigste.

I USA har lettere, mer knasende, krydderpregede fra Oregon hatt suksess. Tørre, tyske Grauburgundere, eikelagret, er knasende og mer spennende. Ganske nøytrale kommer fra Italia. Skikkelig god italiensk Pinot Grigio er blomster- og honning preget.


riesling
Dette er en drue som ikke umiddelbart blir likt av alle, men som har udiskuterbar finesse. Gjennomtrengende syrlighet er det mest slående. De ulike stilretningene som den representerer, strekker seg imidlertid fra det spennende tørre til det rike søte, med smakstrekk som fra epler, og lime, til fersken, honning, småstein og skifer.

Når Riesling modnes oppstår det aroma som minner om petroleum, som smaker bedre enn det høres ut. Glem enhver misforståelse om tilhørighet mellom Riesling og Liebfraumilch. Riesling er druen som gir de beste vinene i Tyskland. I Moseldalen blir den lette, blomster pregede viner, med et innslag av skifer i smaken. Riesling fra Rheingau er normalt rikere, fruktigere og mer krydderpregede. Begge er forbausende alkohol-fattige. De trenger et par år for at smaken skal utvikle seg til det beste.

Rett over grensen i Alsace lages en mer alkoholrik, krydderpreget Riesling. Også australsk Riesling er annerledes. Den får en forfriskende limearoma og et toastpreg etter hvert som den modnes. Tyskland, Alsace og Australia har definert stilretningene.


semillon
Druen trives best i Bordeaux og Australia, men den dyrkes andre steder også. Den fremstår i to fullstendig forskjellige utgaver, tørr og søt. Druen dukker opp på forskjellige steder i Australia i form av tørr vin, men Hunter Valley Semillon er best kjent. Tradisjonelt er vin herfra uten eikekarakter. Australsk Semillon med eikekarakter er helt forskjellig, tørr, toastpreget og sitron aktig. Mesteparten av den australske Semillon vinen har eikekarakter, og noe av den er blandet med Chardonnay.

I Bordeaux blir Semillon normalt blandet med Sauvignon Blanc, som tilfører et forfriskende preg av skarp syrlighet. De beste, tørre versjonene, som er eikepreget med smak av nektarin og fløte, kommer fra Graves og Pessac Leognan. Søt vin er en annen historie. Her er Sauterne stjernen. Innenfor denne Bordeaux appellasjonen produseres ekstraordinært konsentrerte viner av druer angrepet av edle forråtnelse med smak av byggsukker og fersken. Den gylne, søte stilen blir imitert i små mengder i California, Australia og New Zeeland.


viognier
Viner av Viognier oppleves som tunge og livsbejaende, med en rik lukt av aprikoser og friske vårblomster. De tørre og aromatiske vinene blir så luksuspreget at de virker søte. Normalt vokste druen bare på et par små steder i den nordlige delen av Rohne i Frankrike, men når en drue blir mote, styrker den sin posisjon. Plutselig dukker Viognier opp over hele Frankrike, men aldri i store mengder. California og Australia, og selv Sør Afrika forsøker seg på druen. Resultatene varierer, men er absolutt lovende, og sågar svært bra. Viognier bør drikkes svært ung og frisk, for den fine aromaen består ikke evig.


sauvignon blanc
Dette er den mest karakteristiske innen grønne, smaksrike stilretningen. En markant vin med aromaer og smak av gress, nesle, stikkelsbær og asparges. Spesielt i Marlborough- området på New Zeeland dyrkes det som etter hvert har blitt den klassiske stilen - markant stikkelsbær- og neslekarakter. Australias produsenter klarer sjelden å konkurrere med New Zeeland når det gjelder de lette med markant karakter.

Fra Chile kommer magre, forholdsvis kraftige smaker. Vi kan stole stadig mer på Sør Afrika når det gjelder Sauvognon Blanc. De kalifornske vinene er noen ganger eikelagret, og får derfor en annen smak - som tropisk fruktsalat. Druens europeiske hjem er Loire-dalen i Frankrike. Vinene er ikke fullt så magre og grønne som i New Zeelands versjoner, men derimot mer komplekse på sitt beste. Sauvignon er også en viktig drue i Bordeaux, og ellers i Europa er den snaksrike utgaver i nordlige Italia og lette i Østerrike. Bortsett fra et par toppviner skal Sauvognon Blanc drikkes omgående.

Kilde: www.ozclarke.com





 

Copyright © 2009, /www.stash.no. Alt innhold, herunder tekst og bilder, kan ikke gjengis uten henvisning til kilde/artikkel og skal godkjennes før bruk. Unauthorized use and/or duplication of this material without express and written permission from this webs owner is strictly prohibited.
Editor: Hilde Andersen, inspirasjon (@) stash.no.