Hvem feirer det nye året først?
Hvert nye år feires først på Fijis tredje største øy, Taveuni, og ligger 11 timer foran Norge Etter Fiji kommer nyttårsfeiren til nye land på rekke å rad, helt til det når norsk tid:
Kl. 14 i Melbourne, Australia, kl17 i Beijing, Kina og Manila, Filippinene, kl. 19.30 i New Dehli India, kl 20.30 i Kabul, Afghanistan, kl 21.30 i Teheran, Iran, kl 22 i Moskva, kl 23 i Jerusalem. Nesten et halvt døgn etter at 2006 startet i Stillehavet, er det nytt år i Norge.
Kilde: Nettavisen
Fra Juliansk til Gregoriansk kalender..
Hvorfor gikk vi fra romersk til greogriansk kalender? Opprinnelig hadde den romerske kalender 10 måneder med start på våren og til sammen 304 dager, hvor de gamle romerne simpelthen utelot 61 vinterdager. Etter en reform i år 713 f.Kr. fikk kalenderen 12 måneder og 355 dager.
Martius (mars) var den første måneden, deretter fulgte Aprilis, Maius, Iunius, Quintilis, Sextilis, September, October, November, December, Ianuarius og Februarius.
For å synkronisere kalenderen med jordas omløp rundt solen, benyttet romerne en ekstra skuddårsmåned, Mensis Intercalaris ca. hvert 2. eller 3. år. Beslutningen om at året skulle ha skuddårsmåned lå hos pontifex maximus.
I år 46 f.Kr. var kalenderen kommet helt ut av fase med jordas omløp rundt solen, slik at vårjevndøgn var havnet flere måneder feil.
Julius Cæsar, Juliansk kalender
For å unngå problemer i fremtiden besluttet Julius Cæsar å innføre en revidert kalender fra og med år 45 f.Kr. Utformingen av den Julianske kalender ble besluttet etter konsultasjon med astronomen Sosigenes. Den fikk 12 måneder, 365 dager i året, og skuddår hvert 4. år.
Etter mer forvirring, fordi skuddårsregelen ikke ble fulgt, så ble det igjen gjort endringer. Keiser Augustus besluttet i år 8 f.Kr at det skulle bli 11 år til neste skuddår, 4 år e.Kr.
Dagens bruk av årstall
Dagens bruk av årstall stammer fra 4. århundre, da kirken startet å telle påskehøytidene på denne måten. På kirkemøte i Nikosia i år 325 e.Kr. ble det fastsatt når tidspunktet for påskehøytiden skulle være i forhold til vårjevndøgn og månefasene.
Lengden på det Julianske året var 365,25 dager og dermed litt lengre enn jordens omløp rundt solen. Ved å benytte den Julianske kalender kommer vårjevndøgn og dermed påskehøytiden gradvis tidligere i kalenderen.
..
En løsning med dagens skuddårsregel ble fremmet av Aloysius Lillus og denne fikk sin tilslutning av Pave Gregor XIII, som signerte en pavelig bulliten i 1582.
Dem gregorianske kalender ble innført i Italia, Frankrike, Spania og Portugal, ved at 4. oktober 1582 var siste dag i den Julianske kalender, og 15. oktober 1582 den første dagen i den Gregorianske kalender. Dermed fikk de korrigert en forskyvning på 10 dager
..
I Norge og Danmark brukte vi den Julianske kalender til 18. februar 1700, og Gregoriansk kalender fra neste dag, den 1. mars 1700. Sverige endret sin kalender til Gregoriansk kalender i 1753.
Er du interessert i flere detaljer, så anbefales Wikipedia for ytterligere informasjon.
Og du - Godt nytt år!
Kilde: Arne Kildal, utdrag av artikkel for "Urmaker magasin", Wikipedia
