Hovedsiden
Om stash
Kontakt oss
new blog/site

Nyttige ressurser
bransjeforeninger
diverse webstash
oppslagsverk
faktainformasjon

Mindre nyttig
websider å besøke
litt webinspirasjon

One.com domene
 
nyttig og unyttig / historien om juletreet

Hvor er juletreet fra?

Skikken med juletre stammer opprinnelig fra tidligere Vest-Tyskland i første halvdel av 1500-tallet. Det første juletreet kom til Norge i 1822 og ble pyntet i Christiania. Juletreet skal etter tradisjon være et eviggrønt tre og symbolisere "Det evige liv." Som regel brukes gran eller furu som juletre.
Publisert 29.11.05, kilder nederst på siden

Relaterte linker
Juletre.org
Anbefalte bøker
Våre juletradisjoner
Relaterte artikler

Juletreets historie
Juletreskikken tok til allerede tidlig på 1500-tallet.

I det katolske Syd-Tyskland og i Sveits pyntet man forsamlingslokaler med trær. Frukt og kaker ble hengt på greinene, og på trettendedagen fikk barna høste treet.

I løpet av 1800-tallet ble juletreet kjent i det meste av Europa og Amerika. Det var tyske misjonærer, utvandrere og forretningsfolk som bragte med seg tradisjonen.

I Storbritannia ble juletreet vanlig etter at dronning Victoria og hennes tyske prinsgemal Albert tok opp tradisjonen midt på 1800-tallet.

Et av Danmarks første juletrær ble tent på godset Holsteinborg i 1808.

Juletreet i Norge
I Norge var det særlig prester og lærere i byene som introduserte tradisjonen med juletre. I Christiania ble det første juletreet registrert i 1822. Mange mente at dette vare en form for avgudsdyrkelse og dans rundt gullkalven. Juletrefester i skolenes regi startet man her i landet med midt på 1800-tallet. Det bidro til å gjøre juletreet kjent i bygdene.

Gjennom dikt av Welhaven og Wergeland ble også folk kjent med den nye tradisjonen. Eventyrsamleren og forstmannen Peder Chr. Asbjørnsen ga i 1850 ut et julehefte med navnet "Juletræet".

Juletreet på Universitetsplassen i Oslo ble reist første gang i 1919. Verdens høyeste juletre skal visstnok ha stått i et kjøpesenter i Washington i 1950. Treet målte 67 meter.

I dag har over 90% av norske husstander tradisjon med å pynte et tre til jul. Grantreet er mest brukt som juletre her i Norge, med furu på en god andreplass.

Den første julepynten var laget av strå og papir. Noen brukte også kjeks og småkaker. I dag har de fleste sine egne tradisjoner, en blanding av nytt og gammelt. Tidligere var stjernen laget av glitter eller sølvpapir. I dag er den laget i plast, og kommer med og uten elektrisitet.

Stjernen symboliserer stjernen som hang over Betlehem for over 2000 år siden.
Lysene vi pynter treet med symboliserer Jesus som verdens lys.
De fargerike og skjøre julekulene skal være jordkloden.


Bildene er fra IKEA


Juletreet i dag
Symbolsk sett står juletreet for gjenfødelse og påminnelse om vårens grønne tid, og er i seg selv også symbolet på selve livet. Men i dag står juletreet tilbake som en festlig del av julen, og er en utbredt forbruksvare. Paradoksalt nok får vårt granskogrike land de fleste av sine juletrær fra trefarmer i Danmark. Danmark har svært få skogarealer, men der dyrkes grantrær som juletrær, og blir pleiet og solgt i seks sorteringer etter høyde.


Stell av treet
Vil du ha et flott tre gjennom hele julen må du stelle pent med det. Her er noen tips:

Treet må avklimatiseres. La det stå i garasje eller kjeller i et døgn før du setter det inn.
Sag av en tynn skive (2-3cm) av rotenden før treet settes i juletrefoten.
Dette er viktig for å lage en åpen flate for at treet skal kunne trekke vann.
Pass på å at treet alltid har friskt og kaldt vann.
Unngå å plassere treet for nær varmekilder. Kilde: juletre.org


Julesanger
Har du glemt tekstene på de tradisjonelle julesangene? Hos Cool.no finner du sangtekstene til følgende sanger: Jeg er så glad hver julekveld, Glade jul, Jul med din glede, Deilig er jorden, Et barn er født i Bethlehem, Du Grønne glitrende

Tips en venn om denne siden
Fra e-post Til e-post



Kilder: AftenAften 8. april 2005, bilder hentet fra de respektive nettstedene.

 

Copyright © 2009, /www.stash.no. Alt innhold, herunder tekst og bilder, kan ikke gjengis uten henvisning til kilde/artikkel og skal godkjennes før bruk. Unauthorized use and/or duplication of this material without express and written permission from this webs owner is strictly prohibited.
Editor: Hilde Andersen, inspirasjon (@) stash.no.