Hvor mange måner finnes det?
Svaret på det er ikke endelig, det kommer stadig tilsyne nye måner. Men en liten oversikt på planetene og dens måner er som følger: Merkur null, Venus null, Jorden én, Mars to, Jupiter 63, Saturn 34, Uranus 27, Neptun 13 (+ muligens én), Pluto én. Foreløpig er det oppdaget 141 måner. Nye og små måner kommer stadig til syne så disse tallene er ikke endelige.
Historie før år 1600
Fra tidenes morgen og helt frem til det 17. århundre bestod det kjente univers av bare 8 himmellegemer
Jorden er den tredje planeten fra solen, og den femte største.
Solen er en vanlig
G2-stjerne, en av mer enn hundre
milliarder stjerner.
Månen er
Jordens eneste naturlige satellitt.
Merkur er
Solens nærmeste planet og den åttende største.
Venus er den andre planeten regnet fra
Solen, og den sjette største.
Mars er den fjerde planeten fra Solen og den sjuende største.
Jupiter er den femte planeten fra Solen, og den definitivt største.
Saturn er den sjette planeten fra
Solen og den nest
største.
Hvordan vet vi så mye om universet?
Så lenge det har vært mennesker på jorda har vi lurt på hvem vi er, hvor verden kommer fra og hvordan universet fungerer. I dag vet vi tilsynelatende ganske mye. Men hvordan har vi fått denne kunnskapen?
De første teoriene om hvordan universet fungerte, var basert på sagn og overtro. Sola var en strålende gud som red over himmelhvelvingen i en flyvende vogn. Jorda var verdens sentrum. Dette var ikke vitenskapelig teorier, men de ga folk en forklaring på hvordan og hvorfor verden hang sammen.
Moderne vitenskapelig metode så dagens lys for mer enn to tusen år siden. Grekerne var sannsynligvis de første som målte jordas omkrets. Likevel ble teorien om at jorda gikk i bane rundt sola forkastet, og den ble ikke akseptert før lenge etter at Kopernikus demonstrerte det på begynnelsen av 1500-tallet. Selv om tanken i seg selv var revolusjonerende, strakk ikke Kopernikus seg lenger enn til å si at sola, ikke jorda, var universets sentrum.
All vitenskap er basert på observasjon. Forskerne observerer forskjellige fenomener og lager teorier basert på observasjonene.
Ukedagene
Syvdagersuken vi bruker er delvis basert på urgamle astrologiske systemer som går ut på at de (den gang) syv himmelegemene påvirker livet på Jorden, og at hvert av disse legemene kontrollerer den første timen av den dagen den har gitt navn til. Systemet ble brakt til det hellenske Egypt fra Mesopotamia, hvor astrologi hadde fantes i årtusener og hvor syv alltid hadde vært et gunstig tall.
I år 321 f.Kr. førte keiser Konstantin den Store syvdagerssystemet inn i den romerske kalenderen, gjorde ukens første dag til en allmenn hviledag og innførte følgende navnerekke på ukedagene. Det nye romerske systemet ble spredt - med enkelte modifikasjoner - gjennom hele vest-Europa: I de germanske språkene (deriblant norsk) ble de fire romerske gudenavnene erstattet med de tilsvarende norrøne gudene. (Det er bare lørdag som skiller seg ut på norsk - navnet kommer av laugar-dag som betyr badedag.)
| Himmellegeme |
Latin |
Norrøn gud |
Norsk |
Engelsk |
Italiensk |
| Solen |
Solis |
|
søndag |
Sunday |
domenica |
| Månen |
Lunae |
|
mandag |
Monday |
lunedì |
| Mars |
Martis |
Tyr |
tirsdag |
Tuesday |
martedì |
| Merkur |
Mercurii |
Odin |
onsdag |
Wednesday |
mercoledì |
| Jupiter |
Jovis |
Tor |
torsdag |
Thursday |
giovedì |
| Venus |
Veneris |
Frigg |
fredag |
Friday |
venerdì |
| Saturn |
Saturni |
|
lørdag |
Saturday |
sabato |
