Tips en venn om artikkelen.Kilde: osram.no, centrumelektriske.no
Riktig lys skaper trivsel og velvære
Humør, trivsel og prestasjonsevne er avhengig av lyset, det er lyset som gir omgivelsene våre form, farge, atmosfære og karakter. Derfor er lyset mer enn bare praktisk, for at vi skal kunne orientere oss og utnytte de mørke timene av døgnet.
Det beste verktøyet du har er imidlertid dine egne følelser. Det lyset du trives i vil sannsynligvis andre med samme kulturbakgrunn også foretrekke. Lyskulturen er forskjellig i Nord-Europa og for eksempel Sør-Europa. På våre breddegrader liker vi varmt lys som skaper hygge, mens mennesker lenger sør foretrekker lys som minner mer om lyset utendørs.
Se deg omkring!
Hvordan oppfattes rommet? Hva vil du fremheve? Hvilke funksjoner har rommet? Det finnes to ulike lyssettinger:
lys for funksjon og lys som dekorasjon. Begge disse er viktige for å skape den rette settingen og stemningen i et hjem. En generell regel er å ha mange ulike lyspunkter. Lyskilder i taket er et godt utgangspunkt for praktisk belysning. Helst bør lamper kunne vris. På den måten kan du selv velge fokusområder.
 |
 |
 |
 |
| Lampen Midsummer Light, Tord Boontje. |
Lysende ideer
Belys ulike deler eller detaljer med spotter.
Plasser en sterk lyskilde innerst i et rom.
På denne måten leder du oppmerksomheten og menneskene inn i rommet.
For å øke inntrykk av takhøyde skal du ha lyskilder som lyser direkte i og mot taket.
Invester i en dimmer slik at du raskt og enkelt kan forandre stemningen.
Gjem gjerne lamper bak møbler slik at de lyser på veggen, uplights.
I et stort rom kan du gjerne markere hvert hjørne med lys.
Installer spotlights i bokhyller, garderober og vitrineskap.
Glem ikke at levende lys er den beste kilden for å skape stemning.
Kjøkken
Du trenger godt arbeidslys over benker, komfyr og kjøkkenøy. Lysrør sprer en jevn lysstråle over en stor flate. Halogenlys er skarpt og konsentrert og lyser rett nedover. Rengjøring krever godt lys fra et takarmatur eller innfelt takbelysning, som gir et jevnt og behagelig allmennlys. Vær oppmerksom på at innfelt takbelysning tar plass i innertaket og skal monteres av profesjonelle elektrikere.
En dimmer demper det sterke allmennlyset og skaper perfekt stemningslys over spisebordet. Også i vitrineskap med glasshyller kan det installeres et svakt trivselslys. Halogenbelysning i en baldakin, eller spotlights på arm oppå skapene gir vakkert lys. Med punktbelysning fremheves fine detaljer i kjøkkenet. Dagens ventilatorer har som oftest halogenarmaturer, en over hver kokeplate er det optimale. Men foretrekker du lysrør eller lamper, finnes det også.
 |
 |
 |
 |
| Festlige taklamper, se flere taklamper hos Mibo |
Bad
Ikke glem at dette er rommet som gir deg starten på dagen.
Lyset bør ikke være for sterkt. Det ideelle er å ha en dimmer på lysene i rommet, det gir deg valgmuligheter med hensyn til ulike behov i rommet. Om morgenen er det godt med mykt lys, når sminken skal legges er det greit med sterkere lys. Spotlighter eller belysning over eller ved siden av speilet er anbefalt.
Entre og trapperom
Her bør du velge en god belysning som gir naturliglys. Bruk gjerne en lyskilde i taket som sprer lyset godt. I en trapp eller gulvet i gangen kan du bruke uplights. Artige alternativer er lys som sitter i veggen ved hvert trappetrinn. Dette er også praktisk av hensyn til vandring i mørket om kvelden.
Stue
Stua har mange lysbehov som skal dekkes, for eksempel: leselys, tv-lys, besøkslys og vaskelys. Hyggelig lys får du ved bruk av vanlig matte - eller klare lyspærer i tak - og stållamper. Lampetter og småbordslamper kan utstyres med mignon-, krone- eller illum pærer. Ønsker du en fin og indirekte lyseffekt uten å blende kan du bruke skjulte lysrør i vinduene. Lyset over spisebordet bør tilpasses formen på bordet, og en senkbar pendellampe er en fordel, bl.a. fordi spisebordet ofte brukes til mange forskjellige aktiviteter.
Soverom
På soverommet er det behov både for individuelt leselys og generell belysning. Godt leselys er fleksibelt og lyser på et begrenset område, så du kan lese uten å forstyrre partneren Generelt lys er nødvendig for blant annet å se forskjell på fargene på klærne i skapet. Spot belysning over skapet kan være praktisk. Det går an å bruke uplights eller skjermede lamper som gir et mykt og indirekte lys.
Arbeidsplassen
Du bør unngå at du selv skygger for lyset når du jobber. Lyset skal komme fra motsatt side av hånden du skriver med. God allmennbelysning er viktig, og kraftigere lys over arbeidsplassen, for eksempel en nedsenkbar lysrørlist eller skrivebordslampe. I tillegg kan du ha halogenspots for å lyse opp detaljer som bokhyller etc.
Taklampei tre fra WepLight
Lyspærens historie Utdrag fra Osram
De første glødelampene
Den aller første brukbare glødelampen ble laget av den tyske urmakeren Heinrich Göbe,l i New York, i 1854. Han hadde ikke gode nok strømkilder, derfor ble utnyttelsen av glødelampen dyr og upraktisk. Senere laget briten Sir Joseph Wilson Swan den første teknisk brukbare glødelampen som ble produsert i en fabrikk.
Thomas Alva Edison
Han utviklet sin glødelampe uten å kjenne til Göbel og Swan. I 1879 hadde han ferdig en kulltrådlampe, som nesten uforandret var i bruk til metalltrådlampen kom. Edison utviklet prinsippet for parallellkobling av lampene, laget lampeholdere, brytere og sikringer, og fikk bygget verdens første store elektrisitetsverk. Han var ikke glødelampens oppfinner, men
den elektriske belysningens far! I Europa ble glødelampen først vist på Parisutstillingen i 1881, og vakte enorm oppsikt. En ny tid var begynt.
Fra kulltråd til metalltråd
Edisons glødelampe, liksom Göbels og Swans, var en kulltrådlampe. Glødetråden ble først laget av forkullede bambusfibre, senere av nitrocellulose. Festet til små platinatråder, ble glødetråden plassert inn i en glassbeholder som ble pumpet tom for luft, smeltet igjen og påsatt en sokkel. Lyset fra en glødelampe er avhengig av temperaturen i glødetråden. Tidlig på 1900-tallet kom metalltrådlampene som kunne tåle høyere temperaturer og avgi mer lys. Først kom osmium og tantal, og til slutt metallet som brukes i dag: Wolfram.
Tynt som et hårstrå
Den første lampen med glødetråd av wolfram kom i 1905, og i 1911 kom gassfylte wolframlamper med spiraltråd. Den moderne glødelampen var skapt. Når tråden tennes, endrer den seg på brøkdelen av et sekund fra vanlig romtemperatur til over 2200 ºC.
Øyet oppfatter glødetråden som hvitglødende - den lyser. Glødetråden i en moderne 60 watts lyspære er 0,015 mm tynn, dvs omtrent som et menneskehår. Mellom viklingene i spiralen er det en avstand på kun 0.01 mm. Trekker du ut en spiral som er cirka 3 cm lang, blir den på 75 cm!
Norges eneste produsent av lyspærer
I 1916 ble A/S Norsk Elektrisk Lampefabrik etablert i Drammen, og den første tiden ble det produsert 9 lyspærer om dagen. Første verdenskrig førte til store problemer for fabrikken. I 1919 ble aksjemajoriteten overtatt av tyske OSRAM, og i dag er OSRAM-konsernet et av de tre ledende selskap i verdens lampemarked. Fabrikken i Drammen produserer 30 millioner glødelamper av 300 ulike varianter. Hver fjerde lyspære går til eksport.
